Revidert budsjett: mye penger og litt mindre vekst

Det nye universitetet på Ås, som fra 01.01.2014 heter Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), får 6,3 milliarder i revidert nasjonalbudsjett. Kommunenes rammer øker med 4,5 mrd. Det er positivt at fellesskapet sparer nesten 5 mrd på lavere sykefravær. IA avtalen virker! Mest interessant er likevel den sårt tiltrengte tiltakspakken til skogsektoren og lavere selskapsskatt. Det er tydelig at Regjeringen har forstått at alt ikke går like bra her i landet.  Likevel: er det valg i år og det gis noen midler nå for å smøre valgkampen.

Regjeringen strammer inn på pengebruken og nærmer seg snart Sentralbanksjefens anbefaling om 3 % av oljefondet. BNP øker med 2,6 %. Likevel: 3,3 % i 2013 er et langt høyere beløp enn 4 % for fem år siden.  Statsbudsjettet i Norge er på svimlende 1065 milliarder kroner. Vi burde prioritere bedre. Ellers fortsetter de tilsynelatende gode tidene i Norge med penger til mange gode tiltak. Kommunene får stadig friske penger fra Liv Signe. 4,5 mrd er både et signal inn i valgkampen og viser med all tydelighet at senterpartiets prosjekt er å sikre kommunenes økonomi og struktur.

Det er positivt at det nå sendes et klart signal om oppstart av byggingen av nytt universitet på Ås. Nå må vi fokusere på å få et godt og felles fagmiljø og utnytte synergieffektene. Bevilgingen til NMBU vil komme hele universitetet til gode. Universitetet på Ås må videreutvikle de områder der de i dag har særlige fortrinn; bioproduksjon herunder jordbruk og skogbruk, miljøteknologi, areal- og ressursforvaltning, økonomi og veterinærmedisin.  Bevilgningen til NMBU kommer over flere år og vil i hovedsak gå til de bygg som trengs for veterinærutdannelse. Videre vil det i denne summen også ligge bevilgninger til nytt senter for hysdyrforsøk.

Flere universiteter kan glede seg over bevilgninger til bygg: nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og første fase av rehabiliteringen av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen.

Ellers er det litt av hvert av interesse for Naturviternes medlemmer: I tillegg til tiltakspakken (759 mill) til skogbruket bevilges det 6 mill til etablering av Tingvoll Økopark som et formidlings- og kompetansesenter for økologisk landbruk og i 72 mill til naturskadefondet.

Miljøverndepartementet får 10 mill ekstra for å øke saksbehandlerkapasiteten på plansaker hos fylkesmennene.  Det nye miljøverndirektoratet får nytt budsjettkapittel og overtar bevilgningene fra DN, SNO og KLIF. Det bevilges 1,5 mill til bevaring av Vänernlaksen og 3 mill til genbank for laks og sjøørret i Hardanger. Ellers er det skuffende at det ikke bevilges mer penger til frivillig skogvern. Her har Regjeringen en stor oppgave som de ikke prioriterer.

Ellers kan det være interessant å se at Statens Pensjonskasse får økt bevilgning på 12,5 mrd kroner pga av økt interesse for lån til statsansatte. Det er et positivt gode som flere Naturvitermedlemmer ansatt i staten bør benytte.

Folkehelse og kommuneplaner

Naturvitere på tur – (foto: Kjersti Isdal)

I dag la helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre frem folkehelsemeldingen. Folkehelse handler ofte om sunn mat og et fysisk aktivt liv uten belastingsskader og forurensing. En så kjedelig ting som kommuneplaner kan være avgjørende for å få dette til. Tilrettelegging og sunn norsk mat betyr mye for folkehelsa. Gode planer krever kompetanse om naturressurser. Det mangler kommunene. Her ligger en stor utfordring for forbedret folkehelse.

Regjeringen sier de vil satse på et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Det er bra. Ministeren sier også at folkehelse er alt annet enn helsesektoren. Det er en betimelig påminnelse. Da må de sørge for at kommunene har denne kompetansen og bruker den i planleggingen. Naturviternes erfaring er at kompetanse innen jord, areal og vann alt for ofte holdes ute av den strategiske delen av planleggingsarbeidet. Ikke alle er bevisst at folkehelse er en viktig del av naturviteres kompetanse. Når prioriteringene skal gjøres, er det alt for lett å ta vekk turstier, grøntstruktur og bruke penger på åpne vannveier.

Forskning viser at natur og friluftsliv er bra for psykisk og fysisk helse og trivsel. Natur virker restorativt og nedstressende på mennesker. Grønne arealer gir også større sosial kontakt og gode sosiale relasjoner fremmer selvfølgelig god folkehelse. Den kanskje viktigste ”folkehelseloven” er derfor ikke folkehelseloven, men plan- og bygningsloven. I henhold til lovens § 3-1 første ledd bokstav f skal den ”fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller”. Boligområder må bygges slik at fysisk aktivitet stimuleres. De må tilrettelegges med grøntarealer og med forhold som gjør aktiviteter som fremmer folkehelsen mer naturlige enn å velge bilen.

Undersøkelser viser at de fleste turer skjer i nærmiljøet. Har du en tursti nærmere enn en km fra der du bor vil du gå på tur oftere. Det er viktig å huske at det meste av friluftslivet faktisk utøves i dongeribukse. Naturviterne mener derfor at et viktig folkehelsetiltak er å sørge for at hundremeterskogene bevares. Naturviterne mener at tilrettelegging av nærområdene gjør folk mer oppmerksomme på verdien både av friluftsliv, fysisk aktivitet og naturens helsebringende kvaliteter.

Det må tilrettelegges for langt større kollektivbruk enn hva tilfellet er i dag. Da er det viktig at togene går og at det er lett å komme seg til stasjonen både som myk og hard trafikant. I bykjernene må all trafikkvekst skje kollektiv eller ved å øke andelen gående og syklende. 30 minutters aktivitet hver dag vil være et langt steg for manges helse, det vil med all mulig sannsynlighet føre til færre sykmeldinger, mindre trafikk på legekontorene og det vil være samfunnsmessig lønnsomt. Vi mener at langt flere enn i dag vil gå og sykle til jobb og skole hvis det blir bedre tilrettelagt for myke trafikanter. Veksten i persontrafikken må skje kollektivt eller på sykkel.

Vannveier må i størst mulig grad holdes åpne. Vann virker tiltrekkende på mennesker og tilfører en ekstra kvalitet der vi bor og arbeider. Lyden av vann virker beroligende og vann fører med seg et rikt dyre- og planteliv. Det er derfor viktig at arealplanlegging gir tilgang til vann som naturlig finnes i nærmiljøet.

Natur er et gratis gode for allmennheten, men det krever god arealforvaltning gjennom planleggerkompetanse å opprettholde og forbedre dagens muligheter for lavskala friluftsliv. Den kompetansen mangler kommunene i stor grad, og den de har får ikke i stor nok grad bidra til beslutningsgrunnlaget for politikerne. Politikerne må også ta ansvar for folkehelse og legge inn turveier, grønne lunger, sykkelstier og åpne vannveier i kommuneplanene. Her kan man møte sterke ønsker om det motsatte fra utbyggere. Folkehelse må beskyttes mot kapitalkreftene og kommuneplanene er et godt sted å begynne! Det vil lønne seg, også økonomisk, på lang sikt.

Mindre makt til kommunene kan gi bedre jordvern

Bondelaget er bekymret for hvordan det skal gå med jordvernet når samferdsel blir er satsningsområde. Store arealer går med til firefelts motorveier og dobbelspora jernbane. En del av dette kommer helt sikkert til å havne på dyrkajord. Det er Bondelaget i mot. Men dermed kan de blir en bremsekloss for fine veier og rask jernbane.

Vi kan ta eksempelet med firefelts motorvei gjennom Stange, Hamar og Ringsaker. Der slutter E6 med fire felt godt inne i furu- og granskauen på Kolomoen. Derifra må den over den flotte matjorda i Stange og videre til Ringsaker og Mjøsbrua. Veien skal nemlig til Biri! Dermed blir raskeste vei over flotte jorder med matjord som har gitt føde til nordmenn i tusenvis av år. Nedbygging av dyrka mark er uunngåelig.

Naturviterne er enig i Bondelagets kamp for sterkere jordvern. Men man må gjøre noe med den overordna planleggingen. Kommunen har til nå feilet. Man greier ikke å se lenger enn egen kommunegrense. Det blir for snevert. I tillegg har det tatt altfor lang tid. Folkeflertallet er lei. Det er også regjering og opposisjon. Alternativene er kommunesammenslåing eller langt bedre samarbeid kommunen imellom på arealpolitikk. Til nå har man ikke greid dette.

Skal vi få et bedre jordvern må makta for store samferdselsprosjekter tas vekk fra kommune og man bør planlegge lange strekk i slengen. Regjeringen foreslår å bruke statlig reguleringsplan i store samferdselsprosjekter.  Da kan man ta overordna hensyn ved å lede trafikken utenom matjorda lenge før veien kommer til jordekanten, – da er det nemlig for sent!

Skal jordvernet styrkes må kompetanse på landbruksproduksjon og matforsyning inn i planleggingen på et tidligst mulig tidspunkt. Lokalpolitikerne må godta at veien kommer lenger unna sentrum av hensyn til jordvern.

Det Bondelaget har rett i er kravet om fortetting i eksisterende bebyggelse. Vi må bygge høyere og tettere. Mer by vil gi bedre jordvern.

NTP: valgflesk eller ny prosjektorgansiering som gir raskere framdrift?

I dag har ny Nasjonal Transportplan (NTP) kommet. Det er lovt penger til vei, bane og sjøfart. Østlandet skal få dobbeltspor både på Ringeriksbanen og i pendlertriangelet. Vestlandet skal få fergefri E-39 med monsterbroer. Skipstunnel skal bygges gjennom Stadlandet. Trøndelag skal få elektrifisert jernbane. Det drysses penger overalt. Det er bra, men fortsatt ser vi at noe blir forsinket, for eksempel Follobanen som skulle vært ferdig i 2018 blir nå lovet ferdig i 2020.

NTP er egentlig valgflesk. Det er valgår i år og de Rødgrønne vil jobbe for gjenvalg. Mange, også journalister som kommenterer saken, tror at NTP bevilger penger. Det er feil! Stortinget bevilger penger. Her ligger kjernespørsmålet i NTP: Blir det en ny og langsiktig finansieringsordning? Kanskje …

Regjeringen foreslår prosjektorganisering for ”særskilt prioriterte prosjekt” der man åpner for større bruk av statlig reguleringsplan og at prosjektet kan inngå bindende kontrakter for godkjent kostnadsramme. Dette er et brudd på tidligere tradisjonen med årlige bevilgninger og endeløse kommunale planer. Det kan faktisk gi bedre gjennomføring. Nå gjenstår det å se om etatene greier å bruke de fullmaktene de får, og om Regjeringen tør bruke sin mulighet til å bruke statlig reguleringsplan. Dette er det mest spennende med NTP. Her ser man for seg intercity og E39. Kanskje har de Rødgrønne levert godt flesk denne gangen.

Også de partiene som vil inn i Regjeringskontorene har et troverdighetsproblem. Høyre bevilget ikke særlig mye penger til samferdsel sist de hadde finansministeren. De ga skattelette i stedet. Riktignok var de økonomiske realiteter annerledes for ti år siden, men de må virkelig presentere en troverdig samferdselspolitikk om de skal lykkes med valget til høsten. Samferdsel seiler opp som en viktig valgkampsak. Folk og næringsliv er lei av dårlige veier og forsinka jernbane.

Lokale forhandlinger i frontfagene – hvorfor ikke i staten?

Frontfagene kom i natt i havn med meklingen. Rammen ble 3,4 %. Det er helt OK. Vi vil få økt kjøpekraft i år også, ikke minst takket være billige importvarer og høy produktivitet i norsk arbeidsliv. Vi lever godt i Norge. Det er ikke rammens størrelse som gjør det vanskelig for Naturvitere å få en lønn som gjør det lønnsomt å investere i en lang utdannelse.

Fordelingen av rammen i staten skjer sentralt og ikke lokalt. Det gir ikke en optimal bruk av lønnsmidlene.

En viktig detalj i frontfagoppgjøret er at her er man kun enige om det sentrale tillegget. Bedriftene skal nå forhandle lokalt. Det betyr at den virkelige rammen for oppgjøret blir høyere. Hvor mye høyere vet vi ikke før utgangen av året. Det kan bli store variasjoner. Ingen synes å mene at det gir grunn til bekymring. Lenge før den tid skal det offentlige forhandle, med det sentrale frontfagresultatet som modell. Det er en modell med mangler.

De offentlige sektorene må følge en mal som ikke er ferdig. Det er ikke rettferdig. LO og UNIO forholder seg til det lokale elementet på forskjellig måte i frontfaget og staten. I det statlige oppgjøret blir nemlig også den lokale potten en del av den sentrale rammen, mens det ikke er tilfelle i frontfaget. Likevel må man følge frontfagets sentrale oppgjør og ikke den totale rammen inkludert lokale forhandlinger. Det gir ikke mening.

I kommunene kan Akademikerne forhandle lokalt uten frontfaget som tvangstrøye. Det går helt fint. Lønnsveksten i kommunal sektor er omtrent som i frontfaget. Partene i kommunal sektor tar altså også ansvar for en fornuftig lønnsutvikling som ikke setter Norges konkurransekraft i fare.

Det blir selvsagt noen forskjeller mellom kommunene akkurat som det blir forskjeller mellom bedriftene etter det lokale oppgjøret. Det gjør ingen ting. Utfordringene er forskjellige fra virksomhet til virksomhet enten de er private eller kommunale. Det må være rom for å håndtere dette i et godt forhandlingssystem. Det er det ikke i staten.

I staten følger servile ledere slavisk opp sentrale føringer uten evne til å tilpasse oppgjøret til lokale forhold. Den viktigste grunnen til dette er rigide føringer uten lokal fleksibilitet fra sentral arbeidsgiver, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Den nest viktigste grunnen er LOs og UNIOs frykt for lønnsoppgjør med stor lokal pott. Den frykten er ubegrunnet, og det viser LO selv når de forhandler lokalt i privat sektor. Lokal arbeidsgiver vil ta ansvaret med å tilgodese alle grupper samtidig som man ivaretar virksomhetens interesser.

Tiden er moden for en fornying av lønnsforhandlingene i staten. Det burde være en naturlig oppgave for departementet med fornying som første ledd i navnet sitt!

Åpne arbeidslivet for alle, fjern aldersgrensa!

Arbeidsminister vurderer å fjerne aldersgrensen i arbeidslivet. Det er en tanke hun bør følge helt fram til gjennomføring. Naturviterne har i flere år krevd at denne grensen fjernes slik at folk som vil og må, kan arbeide så lenge de vil og kan. Med ny folketrygd må flere med lang utdanning jobbe lenger for å få full pensjon. Så lenge myndighetene ikke gir pensjonspoeng for studietiden, må man i hvert fall åpne opp for å stå lenger i arbeid. Det er en logisk konsekvens, og i tråd med arbeidslinjen. Det er så enkelt: hvis folk må jobbe lenger for å få full pensjon, kan de ikke stoppes av en aldersgrense!

Regjeringen vil gjerne ha folk til å stå lenger i arbeid fordi vi trenger flere arbeidstimer for å produsere nok velferd til kommende generasjoner. Sigbjørn Johnsen satte et tall på det: alle må jobbe hundre timer mer i året. Vi nordmenn jobber mindre enn våre konkurrenter. Naturviterne mener at man må ha frihet til å jobbe så lenge man vil og må. Pensjon og pensjonsopptjening må være forutsigbar og gi en pensjon å leve av.

Arbeidsgiverne er skeptisk. De vil bli kvitt gamle arbeidstakere. Fra den kanten er man redd for å ansette folk over 55 fordi de ikke slutter og blir vanskelige å lede. Det er en merkelig argumentasjon. Fra 55 års alder er det mange gode år igjen før man er 75. De samme arbeidsgiverne roper jo etter arbeidskraft. Vi hører stadig at samfunnet vil trenge mange helsearbeidere, lektorer, forskere, naturvitere, ingeniører, osv. Da kan de ikke si nei til de som er over halvveis i yrkeskarrieren. Ved å innføre høyere aldersgrense, eller fjerne den helt, vil arbeidsgiverne få fornøyde og verdifulle ansatte. De har fortsatt sin styringsrett i behold og bør kunne greie å lede seniorer på en god måte mot slutten av arbeidslivet.

Kjære Anniken Huitfeldt: fjern aldersgrensa i arbeidslivet! Gjør mange seniorer lykkelige og gi samfunnet hardt tiltrengt arbeidskraft!

Satser Regjeringen på jernbane eller feiger de ut?

Regjeringen har startet valgkampen. Det lekkes stadig fra framtidsplanene til de rødgrønne. Er det panikk i regjeringskontorene? Vi får stadig høre hva de vil gjøre, – om de vinner valget. Denne gangen er det dobbeltspor i pendlertriangelet, i hvert fall delvis.

Etter Navarsetes triumferende lansering av en futuristisk Vestlandsmotorvei med dristige fjordkryssninger, måtte man vise at man satset kraftig på jernbanen på Østlandet. Ellers vil valget være tapt.

Nå lekkes det fra jernbanekapittelet i Nasjonal Transportplan (NTP). De neste ti år skal det bygges dobbeltspor i det indre pendlertriangelet. 60 mrd kroner koster det. I utgangspunktet er jeg redd dette er en nedprioritering. Jeg vil ha dobbeltspor i hele pendlertriangelet så fort som mulig. Jeg er ikke fornøyd med at dobbeltsporet stopper før det kommer til Hamar, Skien og Svenskegrensa. I utgangspunktet bør all jernbane i Norge være dobbeltspor og bygges for høye hastigheter, dvs 250 km/t.

Likevel er dette en større og tydeligere forpliktelse fra de rødgrønne enn det de har kommet med tidligere. NTP er ikke noe mer enn en plan. Det er bare prat. Bevilgningene må komme i statsbudsjettet, helst i form av en ny langsiktig finansiering av infrastruktur. Om man leser kronikken til samferdselsministeren som kom i går, kan det synes som om man jobber med dette. La oss håpe det stemmer. Forutsigbarhet er viktig for å få anleggsbransjen til å satse på jernbane, det er viktig for kommunenes arealplanlegging og folks planlegging av hvor de skal bo og jobbe.

Samferdselsminister Arnstad bruker også kronikken til å forklare at vi nærmer oss kapasitetsgrensa for anleggsbransjen. Det er bare delvis sant. Vi kan fortsatt bruke utenlandske firma i større grad enn nå. Er det en unskyldning for manglende satsing vi ser?

HVIS vi kan stole på de rødgrønne, er denne satsingen bra. Da vet vi at i hvertfall den indre delen av intercity blir realisert. Det har alltid hefter en usikkerhet ved lovnader og vedtak om togsatsing. Vi har ikke kunnet stole på politikerne i denne saken. La oss håpe den tiden er forbi. Jeg vil heller ha et helt sikkert dobbeltspor på noe av strekningen så raskt som mulig, enn kanskje dobbeltspor på hele strekningen en gang langt inn i framtiden. Jeg er nemlig sikker på at om ti år vil behovet for mer dobbeltspor være åpenbart.

Fortsatt er en del uklart. Vil denne satsingen inneholde ny tunnel under Oslo? Tydeligvis ikke. Det kan fort bli en flaskehals om den ikke utbedres.

Planleggingen av dobbeltspor til Lillehammer, Skien og svenskegrensa ved Halden må fortsette. Selve arealplanleggingen tar så lang tid at vi må starte nå. Det er uheldig om NTP stanser slik planlegging i berørte kommuner og statlige etater.

Særlig viktig er dobbeltspor som knytter Østfoldbanen til Europa. Dette er viktig for godstransport og må på plass!

NTP vil gi svar etter påske. Naturviterne vil gi innspill i høringsprosessen.

Det kan fortsatt brukes mer penger på jernbane i Norge og en ny finansieringsordning må på plass. Her må opposisjonen vise handlekraft og troverdighet.